Er du kostholdsforvirret?

Drukner du i kostholdsråd fra alle kanter, ofte motstridende? Har du begynt å tvile på de offisielle kostrådene fra Helsedirektoratet og gjør det helt motsatte fordi noen influensere sier at de har løsningen? Det er forståelig at man kan bli forvirret med så mange eksperter som roper høyt. Men det er ikke alltid de som roper høyest som har svaret. Og alt er heller ikke svart-hvitt.

Vi mennesker tåler å spise nesten all mat uten å føle det på kroppen, bortsett fra om man er allergisk eller intolerant. Vi er altspisende, og dette er både bra og dårlig. Vi kan overleve lenge på veldig usunn, ensidig eller næringsfattig mat med nok energi, men vi kan også få mangler eller problemer i kroppen uten at vi merker det før det har gått veldig lang tid. Det kan ta mange år for livsstilsykdommer utvikler seg, alt skjer gradvis, for eksempel at blodtrykk og kolesterolet går opp, kiloene øker og diabetes type 2 utvikles.

Mange av helseplagene man får skyldes ubalanse i tarmen, noe som er ganske ny kunnskap. Ubalanse i tarmen, kalt dysbiose, er en ubalanse mellom gode (helsefremmende) og dårlige bakterier i tarmen, det vil si at det blir for lite av de gode bakteriene som påvirker alt fra immunforsvar, insulinfølsomhet, blodsukker, betennelse i kroppen og metthetssignaler til hjernen.

Bakteriene i tarmen trenger mat som gjør at de produserer korte fettsyrer og andre stoffer som påvirker helsen vår positivt. Den maten bakteriene elsker er kostfiber og resistent stivelse. Kostfiber og resistent stivelse kommer fra planter som korn, grønnsaker, frukt, bær, belgfrukter, nøtter og frø. Stor variasjon i inntaket er optimalt, helst 30 ulike plantematvarer i løpet av en uke. Det er faktisk ikke så vanskelig.

Hvis man spiser mest animalske matvarer som kjøtt, egg, ost og fisk og lite plantemat (som nevnt over), så får ikke de gode bakteriene i tarmen den maten de trenger og de forsvinner gradvis. Da kan man få ubehag av å spise mye komplekse karbohydrater med fiber for man har ikke samme evne til å tåle det lengre. Det kan mistolkes som at du ikke tåler det eller at det ikke er bra for deg.

Spiser man hovedsakelig plantebasert slik Helsedirektoratet og mange andre anbefaler, så får tarmbakteriene mye god mat og produserer helsefremmende stoffer. Bytter man i tillegg ut en del av kjøttet med bønner, kikerter og linser, får man enda bedre forhold for de gode bakteriene i tarmen. I tillegg til alt det gode som skjer i tarmen, får man i seg masse næringsstoffer og plantestoffer som har helsefremmende effekter og som ikke finnes i animalske matvarer. Man trenger ikke bli vegetarianer eller veganer, men øke andelen plantebasert mat som ikke er prosessert og redusere på den animalske andelen.

I dagens KI-verden er det veldig enkelt å be ChatGPT å lage en sunn kostplan med et visst antall kalorier og med mye kostfiberrik plantebasert mat. Som klinisk ernæringsfysiolog kan jeg hjelpe deg med å tilpasse et kosthold spesielt til deg og se helheten i din helsesituasjon pluss å støtte deg gjennom en startperiode.

Gå hit for å se hva jeg kan tilby.

I et tidligere blogginnlegg har jeg snakket mer om Hvordan balansen i tarmen påvirker helsen din.